Etter den forrige turen vi hadde på Malangsgrunnen regnet vi med at det ville bli en rolig og stille helg i byen. Skipper Cato m/båt var opptatt, han skulle ut med noen engelskmenn fra Sky TV. Dermed ble det ikke flere turer på oss på en stund, tenkte vi.
Lørdagen ble brukt til å sove ut - en lang skreifisketur m/ tilhørende etterarbeid tar på kreftene. Samtidig fikk vi rapport fra Marcus som guidet engelskmennene ut på Malangsgrunnen. Der hadde de fått røffe forhold, med økende sørvestlig kuling og etterhvert mye sjø. Ikke alle tålte været like godt og måtte mate krabbene. Etter noen timer måtte de snu og gå på land igjen.
De ble enige om å prøve på nytt søndag, men ønsket å ha med seg 2 rutinerte fiskere for å optimere sjansene for stor fisk. Og på lørdagskvelden ringte telefonen; jeg og Kim var så heldige å bli invitert med ut. Gjett om vi var klare!! Dermed kjørte vi igjen ut til Lauklines, for å gå ut grytidlig søndag morgen.
Tidligere i uka var det meldt vestlig kuling og dårlige forhold på søndagen, men i siste liten endret varselet seg. Det skulle vise seg å bli drømmevær. Da vi våknet kl. 06.00 lå sjøen helt flat og vinden var spak på alle værstasjoner i området. Vi var superklare og sultne på å gi alt for å få den virkelig store skreien.
Vi gikk ombord i båten og det var en fornøyelse å hilse på sjefen sjøl, Dave Lewis. En utrolig hyggelig kar som er ganske kjent rundt om i verden for sine fisketurer. Han har vært i Norge mange ganger tidligere og kunne fortelle at engelskmenn som kom til landet ofte fikk torsk fra 30 til 50 pund. Dette var for ekstrem stor fisk å regne for en brite. Så tro hva de ville si om vi lyktes med å få noe enda større? Utenfor kysten her går det jo langt større fisk..
Det var med spenning vi satte kursen mot Malangsgrunnen. Etter vel en halvtimes gange møtte vi storhavet og noe tungsjø. Klok av skade etter foregående dag hadde engelskmennene lagt seg for å hvile, med regelmessige pauser for å få frisk luft. Oppe i styrhuset var vi i gang med å planlegge dagens fiske.
Skipper Cato og Kim diskuterer dagens strategi.
Fredag og lørdag hadde fisket ikke tatt av på noen som helst måte, selv om det kom opp et par fine fisker. Vi ønsket oss større fisk denne dagen. Vi gjorde først et nedslipp i området vi fisket i på fredag, men her var det omtrent helt dødt. Derfor bestemte vi oss for å gå til et område ca. 1 times gange lenger inn på grunnen. Vi ville miste verdifull fisketid, men valgte å ta sjans. I dette området hadde det blitt fisket enormt mye stor fisk forrige gang det var båter ute (3 uker siden), og det var blitt klaget på at fisken var altfor stor, og dermed ble arbeidet ekstra tungt.. Nå var jo dette noen uker tilbake, men vi hadde også fått en rapport fra en fisker som var i området dagen før og så mye fisk da han satte lina.
Vel framme i området ble forekomstene på ekkoloddet bedre og bedre. Vi bestemte oss for å gjøre et nedslipp.
Og deretter åpnet et fiske vi knapt har vært borti maken tidligere..
Samtlige i båten sto med dypt knelende stenger. De tunge dunkene i andre enden levnet ingen tvil om at det var stor fisk på gang. Kim var førstemann med en bra fisk:
16,5 kg - en god start!
Vi hadde tydeligvis truffet blink på området. På andre nedslipp ble 20-kilosgrensa brutt:
Marcus med en lang fisk på 21,5 kg. Denne ble dokumentert og fotografert av kameramann og Dave fra alle mulige vinkler og posisjoner.
Da han endelig kunne slippe ned igjen gikk det ikke lang tid før neste storfisk tok hans Hakumapilk:
En vakker skrei på 24 kg. Vi kunne ikke annet enn å smile og riste på hodet. Det så ut til å være svenskens dag igjen..
Skipper Cato hadde begynt å fiske og ganske snart kjørte han en stor fisk på det noe kraftige utstyret:
Fiskegleden lyser i ansiktet hans. Nede i havet kunne vi skimte den hvite buken på en stor torsk. Og denne var alvorlig stor.
Fisken er landet.
En praktfull kaffetorsk! Cato har en pers på drøyt 30 kg fra farvannene utenfor Sørøya og denne kunne være større..
Kontrollveiing på land bekreftet dette. 31 kilo blank og ny personlig rekord. Stort grattis til skipper.
Vi var med på et eventyrfiske. Det er så en nesten ikke skjønner før etterpå hvor utrolig det var. Det verste var at snittet på fisken lå rundt 10 kg, ganske drøyt.
Til og med sola kom fram og det meste var bare velstand. Vinden minket og stabiliserte seg mellom 3 til 6 m/s. Og drømmefisket fortsatte.
Kim var nestemann til å få kjenne på kreftene til en kjempetorsk. Vi andre skjønte fort at det var noe stort på gang og ropte på Martin, kameramannen.
Kim kjører storfisk og Martin filmer og intervjuer..
Til slutt kunne han posere med en lekker fisk. Var denne større en gamlepersen på 21,5 kg?
Ja, det var den! 25 kg, specimenfisk og ny pers!
Enda et bilde av Kims nye pers. Enn så lenge da..
Vi var tydeligvis inne i en stim med diger torsk. Og nå var det min tur. Jeg hadde tatt av gummimakkene for å unngå småfisken og kjørte bare med en pilk. Det skulle vise seg å være lurt. En herlig fight med en sprek skrei var i gang. Fisken tok 20 meter i det første utraset og ville ikke bli med opp helt uten videre.
Vel oppe var jeg spent på om dette var ny pers også for meg.
Og det var det. 27,8 herlige kilo fordelt på 133 cm. Ikke akkurat en mager fisk!
Men med tanke på at det kunne være flere store der nede slapp jeg raskt ned pilken igjen. Og fikk kontant svar midt i vannlaget. Tverrstopp! I stor fisk.
Det er en spesiell følelse å oppleve et tilnærmet bunnapp midt i sjøen, dette er noe vi har lengtet etter i et helt år..
Min første tanke var at denne kunne nærme seg 30, den var jo ekstremt feit. Men kontrollveiing på land viste senere 26,2 kg. Uansett, denne turen hadde allerede overgått alle mine forventninger og denne fisken ble en flott bonus.
Innimellom slagene ble det også mye pen fisk på vår venn Dave. Enkelte vil kanskje kjenne han igjen.
Her med en torsk som nærmet seg 20 kg. Det er vel ingen overdrivelse å si at han var overbegeistret over dagens fiske.
Det var også kameramannen Martin, men nå ga han oss beskjed om at han gikk inn i salongen for å ta seg en hvil. "Og ikke vekk meg før dere får fisk over 70 pund" var beskjeden. OK, sa vi.
Hvilestunden ble kort... Etter drøyt 10 minutter sto både Kim og Marcus med storfisk i andre enden. Spesielt Kim hadde litt å stri med. Fisken tok vanvittige 40 meter i et første utras, og da var faktisk ikke bremsen så lite innstilt heller. Enkelte av disse skreiene er ursterke, mens andre er mest tunge.
Uansett ble Martin tilkalt og han kunne dokumentere at to store torsker gled over rekka. Kim jublet vilt og forsto at dette var enda en ny pers.
Kim og Marcus med hver sin kjempetorsk. Spesielt Kim i bakgrunnen sliter med å holde opp sin.
Marcus' fisk kunne veies inn til 27,15 kg og specimen, gratulerer med den.
Men Kims fisk var enda større!
146 cm lang - veid inn på land til 33,3 kg!! Og med britisk mål: vel 73 pund...
Gratulerer med kaffetorsk Kim, det må ha vært en fantastisk følelse.
Skal ellers la Kim selv få utdype hvordan han opplevde å få en torsk på 30+.
Et par fiskebilder til på tampen:
Marcus med en ny 20-plusser
Meg med torsk på 21 kg
Kort oppsummert, det var en eventyrtur.
Torsk 33,3 kg, 31 kg, 27,8 kg, 27,15 kg, 26,2 kg og 25 kg. 6 torsk over 25 kg.
Ca. 10-15 torsk mellom 20 og 25 kg.
På veien inn til land ble tida brukt til å gjøre til fisken. Mye fantastisk mat til både venner og familie.
Takk for turen til Arctic Fishing Adventures, Marcus & Cato.
Er spent på å se reportasjen som kommer på Sky TV om et par måneder. Det skal visstnok også komme en forsmak på youtube innen kort tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar