mandag 1. august 2016

Fantastisk avslutning på Vannøya


Etter de to første dagene på Vannøya der alle hadde fått fine kveiter, kunne man trygt si at turen var vellykket. Vi hadde imidlertid 3 fiskedager igjen og de skulle utnyttes på best mulig måte.

Vi kom seint inn også etter andre dags fiske. Planen for søndag var likevel å være på havet til kl 10.00, ettersom det var en lumsk værmelding fra ettermiddagen av. Det var meldt økning til sørvestlig liten til stiv kuling og slik melding spøker man ikke med. Vi klarte imidlertid å forsove oss kraftig, så den opprinnelige planen måtte gjøres om. Kl. 14.00, om lag 4 timer forsinket, var vi i båten. Vi valgte av sikkerhetsmessige og komfortmessige årsaker å fiske i nærområdet da vinden var ventet inn ganske raskt. Det tok imidlertid en stund og vi fikk noen fine timer ute på havet. Vi valgte å teste ut en frittliggende grunne med stort dyp på alle kanter der nabobåten fikk ei kveite på 46 kg dagen før. De var også på samme plass i dag, naturlig nok.


Mikael fisker konsentrert. Man må alltid være på tå hev under kveitefiske selv om det er lange dødperioder. Et kveitehugg kommer gjerne når man minst aner det.

    Spenna og Nordfugløya

    Den mektige Nordfugløya

Det ble ingen kveiter på oss denne dagen. Kanskje ikke så rart da vi bare var ute i ca. 5 timer. Kulingen kom etterhvert som meldt og vi var på land i god tid til å se EM-kamp på kvelden.

Mandag og 4. fiskedag planla vi et langpass som skulle vare til godt ut på natta og kanskje til tirsdag morgen. Utover dagen på tirsdag var det nemlig meldt kraftig nordøst og regn. Vi måtte imidlertid drøye utror noe da det fortsatt var litt vind og vi hadde snudd døgnet relativt kraftig.

Ca. midt på dagen var vi i gang og værforholdene var perfekte.


    Fint skal det være..

Kursen ble selvfølgelig lagt til godplassen der vi forsøkte å kikkfiske. På grunn av bris og uklart vann var det imidlertid noe vanskelig å se bunn. Det skjedde ingenting, så vi bestemte oss for å prøve jigtrolling et annet sted. Vi startet langs et fint platå og dorget oss over dyp fra 15-20 meter. Etter en stund gikk det på en kveite hos Mikael.

    Kveita ga en fin kamp med flere utras før den dessverre slapp.

Vi jigtrollet videre, men flyttet etterhvert til plassen der Stig Thore mista ei stor kveite første dag. Dette var åpenbart et hot sted for også denne gangen smalt det på en kveite på jigtrolling. Som den første kveita satte den i et heftig utras og jeg kjørte etter for å unngå en gjentakelse fra første dag.

    Kveite nr. 2 kjøres.

Heller ikke denne fisken skulle vi berge, da kveita etter ei stund slapp, til Stig Thores store fortvilelse. Synd, for det ville uten tvil vært hans største fisk så langt på turen. Gjennomsnittsstørrelsen i dette området virker meget bra og jeg vil anslå den tapte fisken til 25 kg +.

Vi hadde utvilsomt fått fornyet håp og optimisme og kjørte på videre. Men denne plassen ga ikke noe mer uttelling. Vissheten om at godplassen fra de siste dagene lå og ventet på oss, gjorde beslutningen ganske enkel. Vi måtte tilbake til kikkfisket..

På veien fikk vi en noe overraskende naturopplevelse. To knølhvaler hadde tydeligvis forvillet seg inn hit og de var sultne. Vanligvis ser vi disse hvalene i store mengder på vinteren, men på sommerstid er de bare sjeldne gjester.

På vinteren går det i sild, men knølhvalene mesket seg denne gangen i både tobis og småsei. De hadde skikkelig show og svømte både langsmed og under båten vår mens de glefset i overflata.



Etter en god stund med hvalsafari var vi tilbake på godplassen. Utrolig spente var vi på om kveita var kommet inn igjen på tobisjakt. Jeg gjorde klar en god gammel klassiker av en jigg.


Storm Glow Tiger. Det enkle kan av og til være det beste.. Som kikkfiskejigg var denne også idell, da den var mye lettere å se i vannet enn en mørkere jigg.

Jeg kjørte oss på plass og første drift var i gang. Vi hadde fin drift og denne gangen var det nesten helt blikkstille, mye bedre kikkfiskeforhold enn tidligere på dagen.

 
Etter ikke lenge dukket det opp en kveite av betydelig størrelse. Etter ganske kort betenkningstid tok den jiggen:


En vill kamp fulgte deretter. Som de tidligere kveitene gikk fisken i alle retninger, fram og tilbake, hit og dit og jeg måtte virkelig jobbe for å unngå å få slakk på snøret. En heftig opplevelse.


Vel framme ved båten satte Stig Thore kveitekroken perfekt på første forsøk. Yes! Min andre storkveite for turen var et faktum.


Vi hadde allerede mer enn nok kveitefilet etter de første par dagenes fiske, så det var ingen tvil om at fisken skulle settes ut igjen.


Kveita målte 155 cm og ifølge lengde-vekt-tabellen er det i snitt 52,2 kg. Vi behandlet forøvrig fisken så varsomt som mulig, det vil si at vi aldri tok den ut av vannet. Jeg slår heller ikke tau eller kveitetailer rundt sporden på fisken for å spare dens viktige slimlag. Skal man bedrive catch & release er det viktig å gjøre det riktig og så hensynsfullt som mulig.

Etter opplevelsen med storkveita var det vel bare én fornuftig ting å gjøre - å kjøre seg tilbake for å ta et nytt drift. Som sagt så gjort. Og vi hadde vel ikke fisket mer enn et lite minutt før en ny stor kveite kom inn og tok jiggen til Stig-Thore steinhardt!


Stig Thore kjørte fisken på en glimrende måte og både stanga og hans nye snelle Boss Accurate BX500 fungerte perfekt. Som de tidligere kveitene ble det gi og ta. Flere ganger hadde vi kveita nært båten før den bestemte seg for å fosse avgårde igjen:


Da jeg fikk satt kveitekroken kunne Stig Thore juble. At dette var ny personlig rekord var det liten tvil om.


   
Vi målte fisken til 145 cm, som tilsvarer 42 kg etter tabellen. Kveita ble deretter frigjort og svømte avgårde i full fart. Gratulerer med ny pers Stig Thore!


Stig Thore og jeg var nå fantastisk fornøyde og nærmest i sjokk. 2 større kveiter på kikkfiske på 2 nedslipp! Nå var det bare Mikael igjen. Stig Thore og jeg la fra oss stanga, det var Mikaels tur nå. Jeg kjørte oss opp igjen og så var det bare å vente...

"Det er gått 1 minutt nå Micke, 1 minutt!", sa Stig Thore spøkefullt. Mikael smilte og fisket konsentrert, mens jeg hang over ripa. Stig Thore sto klar med actionkamera i tilfelle noe skulle skje. Og 5 minutter inn i driftet gjorde det faktisk det. En kveite i modell STOR dukket opp på bunnen. Den skjøt fart mot jiggen som om den skulle ta den, for så i siste liten fyke forbi og gjøre en piruett slik bare en slik fisk kan gjøre.


"Kom igjen, ta jiggen, ta jiggen!", tenkte jeg i mitt stille sinn. Og så gjorde kveita det. Ny storkveite onsight på 3 av 3 drift! Dette var helt rått.


Kveita fightet steinhardt og ville slett ikke gi seg. Etter X antall utras begynte Mikael å bli sliten. Jeg og Stig Thore manet han imidlertid om å stå på videre. Denne fisken skulle vi berge. Til slutt klarte vi å få tak i fortommen og jeg traff med kroking på første forsøk. Herlig. Og dette var uten tvil turens største fisk.

 
163 cm og 61,4 kg etter tabellen. Gratulerer med en fantastisk pers Mikael!

Mikael hadde med seg sin Ursuit overlevningsdrakt og hva er vel bedre da enn å bade med fisken?

    Her har han kommet seg i vannet.


    Glad svenske med turens største kveite!

Det var ingen tvil - det ble catch & release også på denne fisken.

    Bye bye, på gjensyn!

Nå var vi alle 3 så fornøyd at vi la stengene fra oss og ble etterhvert enig om å sette kursen hjemover mot campen. Opplevelsen var komplett... og på hjemveien ble dagen enda mer magisk da vi på nytt traff på knølhval. De var enda mer lekne enn tidligere på dagen og ga oss et show til å minnes i midnattsol og stille sjø.


    Litt nært bare...


Vannøya er flott når øya viser seg fra sin beste side! Siste fiskedagen ble det nemlig nordlig kuling og høljeregn. Vi bestemte oss derfor raskt for å droppe fiske og heller slappe av på hytta. Vi hadde heller ikke behov for å bli våte og kalde, da var det bedre å se igjennom det store materialet av bilder og filmer fra turen. Vil forresten takke både Mikael og Stig Thore, som har tatt mange av de flotte bildene som jeg har brukt i disse 3 rapportene. Takk også til begge for supert selskap og en fantastisk tur sammen til Vannøya. Og til sist: takk til våre verter hos Vannøya Havfiske for god service. Ingen tvil om at jeg må tilbake, og det skal ikke gå flere år til neste gang :)

7 kommentarer:

  1. Kjempefin rapport fra en spennende tur - gratulerer både med rapporten og fangsten ! Interessant at dere hadde sånn suksess med kikkfiske - det er jo et veldig artig fiske 👍👍👍

    SvarSlett
  2. Tusen takk for det Morten. Det var veldig spennende, ja. Håper vi kan få til noen fine turer i høst.

    SvarSlett
  3. Grym tur,å arti å se svensken i sjöen!!
    // Pighunters

    SvarSlett
  4. Hei,
    Mitt navn er Fredrik Broms og jeg jobber innenfor et forsknings-prosjekt som kartlegger vandrings-mønster hos "norske" knølhvaler gjennom å blant annet å bruke bilder av undersiden av halen av hvalene (som har et unikt utseende for hver hval og kan brukes som "finger-avtrykk") for å gjenkjenne ulike individer som på den måten kan følges over lang tid og gi oss verdifull informasjon om hvalenes vandringer mellom ulike deler av verden.
    Jeg lurer derfor på om du evt kunde tenke deg å bidra med dine hval-bilder til vårt forskningsprosjekt på knølhval og om du kanskje kunde ta kontakt med meg på e-post: fredrik.broms@gmail.com

    For mer info om prosjektet, se: www.hvalid.no

    Vennlig hilsen, Fredrik

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fredrik. Kjenner til arbeidet ditt med å lage en katalog over hvalene. Kjempespennende og lærerikt. Min kompis Marcus har bl.a. sendt inn en del bilder til deg. Dessverre fikk vi ingen halebilder av knølhvalene denne gangen, da de ikke gjorde de såkalte dypdykkene der halen går opp. De bare trålet oppe i overflata og like under. Kan jo alltids sende deg noen bilder likevel om du vil. mvh Øyvind

      Slett
  5. Hei Øyvind,

    Takk for hyggelig tilbakemelding.

    Jeg har fått mange flotte bilder av Marcus ja (hvor jeg blant annet har funnet flere spennende gjenfunn både fra Vest-India og Afrika hvor de samme hvalene har blitt observert etter de har forlatt Norge i januar/februar..).

    Jeg vet godt at knølhvalene ikke alltid er så samarbeidsvillige og viser halen, men jeg så du hadde lagt ut et bilde her på bloggen hvor det er mulig å se undersiden av halve halen. Jeg vil mene dette absolutt er godt nok for å kunne brukes til identifisering (vi klarer ofte å bruke bilder tatt både på lang avstand, i dårlig lys og bilder som bare viser deler av halen), så jeg lurte på om jeg kunde få lov å sammenligne dit "halve" hale-bilde? og om du eventuelt hadde flere lignende bilder fra når hvalen lå på siden slik som på det bildet? Bildenavnet er "IMGP0239-padler" og viser halen til høyre i bilde.

    Før øvrig, veldig flotte bilder på bloggen - jeg får veldig lust å dra ut å fiske..

    mvh, Fredrik

    SvarSlett